Hvordan hjelpe noen som sliter? 

Her deler vi noen grunnleggende tips om hvordan man skal gå fram når man ønsker å hjelpe noen som sliter med noe.

Innenfor psykologien er det mange forskjellige metoder som har vist seg å være effektiv på forskjellige problemer som angst, depresjon og avhengighet. 

Men hvordan finner man det som er rett for seg og hvordan kan man motivere noen som vi åpenbart opplever strever?

I prosessen med å endre seg selv eller andre er timing veldig viktig. Når er man klar til å ta imot hjelp?

Forsking viser at de fleste som prøver å gjennomføre en forandring som de egentlig ikke er klare for har større sannsynlighet for å mislykkes.  

Ifølge Prochaska er det 6 stadier som vi beveger oss imellom når vi skal forandre en dårlig vane eller løse et problem. Disse har vi god erfaring med å bruke.

De seks stadiene er:

1. Førtenke stadiet
2. Tenke stadiet
3. Forberedelses/planlegging stadiet
4. Utførelses/action stadiet
5. Vedlikeholdsstadiet
6. Terminering/avsluttningsstadiet.

Her går vi nærmere inn på de forskjellige stadiene:

Før-tenke stadiet:

De som er her har ikke problemet med å «ikke se problemet».For de er det ikke et problem. Det er kun foreldre, familie, besteforeldre, venner og kjærester som ser det. De har ingen plan om å gjøre noe med det heller og de fleste som ender opp hos hjelpere på dette stadiet gjør det utifra press utenfra. Fra foreldre og andre. (hvordan kan jeg få andre til å slutte å mase om problemene mine)

Det er kun med press utenifra at dette kan sprekke men det må være vedvarende. Straks de rundt gir opp eller slipper etter så er de tilbake til gamle vaner. 

Fornekting er veldig vanlig i dette stadiet og det å skylde på familien, gener, samfunnet eller «skjebnen» - alt som utenfor deres kontroll og umulig å gjøre noe med. 

2. Tenkestadiet.

«Jeg føler jeg står fast. Vil komme meg videre» dette er vanlig for tenkere. Liten innsikt i hva som er problemet, hva årsakene kan være og hva som kan være mulige løsninger.  De har evigvarende ønsker om forandring og har hele tiden planer om dette. 

En same møtte en turist på vidda og turisten spurte om veien. Samen pekte og viste vei. Turisten gikk motsatt vei som åpenbart viste seg å være et blindspor.

«jeg er ikke helt klar for å gå den veien du pekte ut» svarte turisten og gikk ut på myra.

Mange kan føle seg fastløst i dette stadiet i årevis og dersom man er hos en terapeut eller samtalepartner som liker å filosofere og gruble så kan begge fort ende opp med å prate og diskutere hvorfor man prater og diskuterer.

De som erstatter tenking med handling vil oppdage at når man går fra å tenke på fortiden til fremtiden, løsningen framfor problemet så er slutten på denne fasen en tid med forventninger, aktivitet, angst og spenning.

3. Forberedelsesstadiet:

De fleste som er i dette stadier har bestemt seg for å slutte. Og de sier det gjerne høyt, men selv om de er bestemte så trenger de å overbevise sin egen usikkerhet om at dette er det rette å gjøre. De har ofte gjort små forandringer som å kutte spillingen, eller feste mindre. De som hopper over dette er de som våkner en dag og sier «nå skal jeg slutte» for så å falle tilbake igjen fordi de har tenkt for lite igjennom hva det innebærer. For å sikre suksess så legger man en plan som er gjennomførbar og gjennomsnakket med tanke på hvilke utfordringer som vil ligge foran en.

(i våre Villmarksterapi-program får man tid til å jobbe med dette i en gruppe med andre)

For ungdommer er det spesielt viktig at foreldrene er med på dette stadiet og kan støtte og hjelpe en opp av potensielle fallgruver. 

4. Actionstadiet

Er det stadiet da man mest åpenlyst omsetter ord til handling. Kutter ned på spillingen eller fjerner pc ’en helt, kutter ut ruskompiser og finner nye venner, utfordre frykten og angsten sin ved å komme seg ut fra huset og delta på aktiviteter med andre mennesker. 

Dette er det stadiet som krever mest energi og oppmerksomhet men som også gir størst anerkjennelse da det er her man ser tydelig det som skjer av forandring.

Her er det også mange hjelpere og foreldre går i fellen for i det man ser forandringen så overser man innsatsen som skal til for å vedlikeholde innsatsen.  Det er når man har tatt steget man trenger mest støtte. Det er viktig å vite at dette stadiet er ikke det eneste stadiet der man kan gjøre framskritt i sin streben etter å løse problemet. 

Innsatsen med økt oppmerksomhet, større kontakt med sine følelser, selvbilde, tenking, forståelse osv. er med på å hjelpe en til å komme nærmere i å jobbe med problemet.

Å bevege seg fra et stadie til et annet kan utgjøre store framskritt da man før tenkte at adferden eller problemet ikke var et problem i det hele tatt mens man nå faktisk tenker på å gjøre noe med det.

5. Vedlikehold

Det er store utfordringer i alle steg og vedlikeholds stadiet er intet unntak.

I denne fasen må man fortsette med å opprettholde seierne man hadde i de andre fasene samt jobbe med å unngå feil og tilbakefall.

Uten en sterk forpliktelse til vedlikeholds stadiet ender man ofte tilbake i pre tenke eller tenkestadiet der «det er da greit å feste/spille litt» eller «jeg klarer ikke å gjøre dette» tanker oppstår. 

Vedlikeholdsstadiet er et av de viktigeste å dedikere seg til. Noen er der for noen måneder, andre for hele livet.  Mennesker som har lidd av alvorlig avhengighet bør anse at de er i dette stadiet hele livet for å unngå tilbakefall. 

Et godt bilde på dette er at «en sylteagurk kan aldri bli til en agurk igjen» En rusmisbruker kan ikke ruse seg litt «for moro skyld», eller en som har vært avskåret fra omverden i flere måneder med intens Gaming kan ikke bare «kjøpe et nytt spill». Man må derfor sørge for å holde seg i denne fasen hele tiden.

Vedlikehold kan man gjøre med å gjøre positive aktiviteter med andre som gjør at du føler mer velbehag «les denne artikkelen om lykke» i tillegg til å trene opp viljestyrken sin.

Mange som velger «magiske løsninger» men QuickC fix kurs, kjappe slankedietter og ultrahurtige endringer klarer bare å opprettholde denne forandringen i kort tid før man detter tilbake.

6. Terminering.

Er det absolutte målet til folk som vil forandre seg. I dette stadiet vil ikke den tidligere adferden eller problemet lenger utgjøre en trussel. Adferden vil ikke komme tilbake og man har tillit til at man kan mestre utfordringer som vil komme rundt problemet. 

Det diskuteres mye om dette stadiet blant fagfolk. Noen mener at enkelte problem ikke kan termineres men bare holdes i sjakk ved kontinuerlig arbeid. 

Den beste bufferen mot dette tror jeg er å prøve å leve et godt liv 

Husk også at fasene som er beskrevet over er en spiral og at man hele tiden flytter seg fra et stadie til et annet før man kommer i mål. 

Referanse: James o. Prochaska