Wildscape-programmet
Endring begynner før turen – og fortsetter etterpå
En ni dagers ekspedisjon er den mest synlige delen av Wildscape. Men den er ikke hele programmet.
Arbeidet begynner før vi går ut. Først må vi forstå ungdommen, familien og situasjonen rundt dem.
I felt får vi en annen arena for erfaring, samarbeid, ansvar, samtaler og refleksjon.
Etter hjemkomst arbeider vi videre med hvordan erfaringene kan brukes i hverdagen.
Wildscape organiserer dette gjennom tre overordnede faser og seks trinn:
De seks trinnene beskriver hva arbeidet særlig retter seg mot underveis:
Før tur → I felt → Hjem og oppfølging
Tillit → Motivasjon → Oppbygging → Utfordring → Glede og styrke → Omsorg
Det er ikke en fast følelsesmessig rekkefølge alle ungdommer skal gjennom, men en struktur som hjelper oss å arbeide systematisk før, under og etter feltperioden.
Fase 1 · Trinn 1–3
Før turen
Tillit
Før vi kan hjelpe, må vi forstå.
Vi blir kjent med ungdommen og foreldrene, undersøker hva de ønsker hjelp til og prøver å forstå hva som allerede er forsøkt.
Ungdommen skal få vite hvem vi er, hvordan Wildscape arbeider og hva han eller hun selv kan påvirke.
Tillit betyr ikke at ungdommen må være enig med alle voksne. Det betyr at det finnes et troverdig nok samarbeid til at vi kan utforske situasjonen sammen.
Vi avklarer mål, roller, grenser og hva neste steg skal være.
Motivasjon
Det er forskjell på å ønske at livet skal bli annerledes og å være sikker på at man vil delta på et Wildscape-program.
Mange ungdommer er ambivalente.
De kan ønske hjelp og samtidig være skeptiske til voksne, tur, gruppe eller selve ideen om forandring.
Vi forsøker ikke å fjerne denne ambivalensen med overtalelse. Vi utforsker den.
Hva ønsker ungdommen selv skal bli annerledes?
Hva er viktig nok til å arbeide for?
Hva står i veien?
Og kan Wildscape være en relevant arena for det?
Foreldrene arbeider samtidig med eget handlingsrom og hvordan de kan bidra til bedre betingelser hjemme.
Foreldrekurset kan inngå i dette arbeidet når det er relevant.
Oppbygging
Når et feltprogram ser ut til å være riktig neste steg, begynner den konkrete forberedelsen.
Vi arbeider med ungdommens forventninger og bekymringer og planlegger de praktiske rammene rundt blant annet reise, utstyr, mat, helsebehov, gruppedeltakelse og kontakt hjemme.
Foreldrene forbereder samtidig tiden ungdommen er borte og det som skal skje når ungdommen kommer tilbake.
Forarbeidet har ingen fast standardlengde.
Noen saker kan avklares relativt raskt. Andre krever mer tid.
Vurderingen fortsetter helt frem til feltperioden – en første henvendelse er ikke det samme som en beslutning om tur.
Fase 2 · Trinn 4–5
I felt
Ni dager der hverdagen blir konkret
Feltperioden varer normalt ni dager.
Vi arbeider i små grupper med minst to voksne, og ytterligere stab og kompetanse etter behov.
Wildscape kan organisere flere grupper når kapasitet og sammensetning gjør det forsvarlig.
Villmarksterapi er mer enn samtaler flyttet ut i skogen.
Det terapeutiske arbeidet skjer gjennom hele dagen. Livet i felt blir arbeidsmaterialet: å lage mat, bevege seg gjennom landskapet, padle, etablere leir, håndtere vær, samarbeide, ta ansvar, vente, be om hjelp, bli irritert, bidra og finne løsninger sammen.
Samtalene oppstår både planlagt og i det som faktisk skjer.
Det er kombinasjonen av aktivitet, relasjon, erfaring og refleksjon som står sentralt.
Utfordring
Nye omgivelser og oppgaver kan gjøre vanlige strategier tydeligere.
Noen blir usikre. Noen savner hjemmet. Noen blir frustrerte eller ønsker å gi opp.
Vi bruker slike situasjoner til å forstå mer:
Hva skjer nå?
Hva trenger ungdommen?
Hva er vanskelig?
Finnes det en annen måte å håndtere situasjonen på?
Utfordringer skal tilpasses ungdommens forutsetninger.
Målet er ikke å gjøre noen hjelpeløse eller presse frem et bestemt gjennombrudd.
Ambivalens underveis tas på alvor og utforskes.
At en ungdom i et krevende øyeblikk ønsker å dra hjem betyr heller ikke automatisk at programmet avsluttes umiddelbart.
Alder, situasjon, avtaler, sikkerhet og ungdommens reaksjoner vurderes samlet.
Glede og styrke
Etter hvert blir det ofte mulig å legge mer merke til det som faktisk fungerer.
Det kan være stort eller lite:
å gjennomføre en oppgave, be om hjelp, bidra til gruppen, stå i noe vanskelig, få kontakt med andre, sette en grense eller oppdage at man håndterte en situasjon annerledes enn før.
Vi kaller dette Glede og styrke.
Det betyr ikke at alle skal oppleve en dramatisk forvandling i løpet av ni dager.
Poenget er å identifisere erfaringer ungdommen selv opplever som betydningsfulle – og begynne å spørre:
Hvordan kan dette brukes når vi kommer hjem?
Fase 3 · Trinn 6
Hjem og oppfølging
Omsorg
En god tur er ikke nok.
Ungdommen kommer tilbake til skole, familie, venner, telefon, gamle konflikter, vaner og forventninger.
Det er her erfaringene fra feltperioden møter virkeligheten de skal fungere i.
Derfor er oppfølgingen en integrert del av Wildscape.
Seks måneder er standardrammen.
Det konkrete omfanget, intensiteten og innholdet avtales individuelt.
Oppfølgingen kan omfatte ungdommen, foreldrene og – når det er relevant og avklart – skole, offentlige tjenester eller andre personer rundt ungdommen.
Vi arbeider med de målene som er satt, hva som fungerer hjemme, hva som ikke fungerer og hva som må justeres.
Tilbakeslag betyr ikke at turen «mislyktes».
Endring er sjelden lineær.
Omsorgsfasen handler derfor både om fremgang og om hvordan ungdommen og familien håndterer periodene der gamle mønstre kommer tilbake.
Ungdommen er hovedpersonen
Wildscape skal ikke «fikse» ungdommen.
Ungdommens eget liv, mål og valg er utgangspunktet.
De voksne har ansvar for struktur, sikkerhet, kompetanse og gode rammer – men ungdommen må gradvis finne sin egen retning.
Det er derfor relasjon, motivasjon og medvirkning kommer før utfordringene i modellen.
Og det er derfor arbeidet med foreldrene og hverdagen etterpå er like viktig som selve ekspedisjonen.
Familien er med hele veien
Foreldrene står ikke på utsiden mens ungdommen gjør jobben.
De kan være en del av kartleggingen, motivasjonsarbeidet og forberedelsene før feltperioden.
Underveis kan de arbeide med egne mønstre, forventninger og hvordan de skal møte ungdommen når han eller hun kommer hjem.
Etterpå blir foreldrenes rolle ofte enda viktigere.
Målet er ikke å plassere skyld.
Det er å finne handlingsrom.
Hvem passer programmet for?
Wildscapes primære målgruppe er ungdom og unge voksne 12–22 år.
Vi vurderer også saker utenfor denne alderen individuelt.
Diagnoser alene avgjør ikke om programmet passer.
Vi vurderer ungdommens situasjon, egne mål, utviklingsnivå, familie og nettverk, helse og sikkerhet, gruppesammensetning og hvilke muligheter som finnes for oppfølging etterpå.
Det er derfor alle forløp begynner med vurdering – ikke med bestilling av en tur.
Hvor gjennomføres programmene?
Wildscapes ordinære programmer gjennomføres fra Røros og nordover.
Saker fra andre deler av Norge og internasjonalt kan også vurderes individuelt.
Hvor et konkret program gjennomføres avhenger blant annet av ungdommen, gruppen, årstid, kapasitet og praktiske rammer.
Finansiering
Wildscape arbeider både med offentlige bestillere og private familier.
Finansiering og faglig egnethet er to forskjellige spørsmål, men begge må være realistisk avklart før et større forløp settes i gang.
Fra tid til annen har Wildscape også prosjekter som kan gjøre andre løsninger mulige.
Vi annonserer ikke prosjektmidler som generelle støtteordninger.
Når vi kjenner saken og finansieringssituasjonen, kan vi vurdere hvilke muligheter som finnes.
Første steg er ikke ni dager i villmarka
Det er en samtale.
Fortell oss kort hvem ungdommen er, hva dere står i og hva dere håper skal bli annerledes.
Så vurderer vi sammen om Wildscape kan være relevant – og hva et fornuftig neste steg kan være.