Ung mann med tung psykisk lidelse

Min erfaring fra Villmarksterapi

"Forskjellen fra behandling i institusjon, til å være på tur med en behandler eller to, eller hva du vil kalle dem. Er jo at du går sammen med dem døgnet rundt, du sover sammen med dem, du løser utfordringer og oppgaver.

Det er ikke alltid så lett å legge merke til hva er behandler og hva som er turkamerat.

Det er jo veldig flott at vi ikke har et sånt evig perspektiv om at du er, at du er underordnet. Det er ikke noen i en frakk du snakker til, eller noen som har et skilt.

Altså det er små forskjeller, men som blir veldig store plutselig. Det er jo to mennesker og den ene har skilt og nøkkel. Men ute i skogen blir de veldig utvisket de grensene.

På turen så hadde vi samtaler hver morgen og hver kveld. Hvor vi pratet om alt mulig. Hovedsakelig om hvordan vi hadde det og hva vi så frem til i dag, på morgenen da, og så på kvelden hvordan det hadde vert. Og det er jo en veldig grei måte å, på ene siden få frem hva slags forventninger du har, og så vente til kvelden med i hvilken grad det ble oppfylt, ble det bedre, ble det verre.

Jeg vil absolutt anbefale Norsk mestring og Villmarksterapi. De har jo skjønt en del i ruskollektivet og drar på kortere turer. Da vet jo alle at de må tilbake i situasjonen. Og følge de oppleggene der. Så behandlings Norge har vel sett litt nytte i det, så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke kan gå for den fulle pakken