Foreldrerollen er vanskelig, og kan fort oppleves umulig når forholdet mellom foreldre og ungdom har låst seg helt. Her er noen råd for å starte veien mot forsoning.

1. Ikke bruk energi på å klandre deg selv for ungdommens problemer.

Det er viktig å ikke spille «skyldspillet». Vi kan alle komme på uheldige ting vi har sagt eller gjort, og vi kan alle komme på måter andre har forulempet oss. Fokus på dette er ikke veien tilbake til en god relasjon. Det er ingen god måte å vite hvilke faktorer som har bidratt til dagens problemer, eller å prøve å endre noe du skulle ønske du hadde gjort annerledes. Det er ingenting å vinne på å tukte deg selv. Hold fokus på å håndtere ungdommen din i nåtiden.

2. Be om hjelp.

Du kan ikke være alt det ungdommen din trenger hele tiden, dette er ofte vanskelig å innrømme. Vær en rollemodell for tenåringen din som viser at når livet blir tøft, tørr den tøffe å be om hjelp. Nå ut til andre voksne og psykisk helsepersonell som har kunnskap og evner til å hjelpe ungdommen din. Søk profesjonell hjelp for ungdommen din og se deg selv som en sterk forelder som vet når hjelp er nødvendig og hvordan du finner den.

3. Vær ærlig med deg selv og ungdommen om vanskene.

Hvis du tror at ungdommen har problemer som går utover de normale kampene i ungdomsårene, så kan det hende du har rett. Du kjenner tenåringen din bedre enn noen andre. Lytt til din indre stemme i denne sammenhengen. Er ting veldig annerledes enn du mener det burde være? Er frontene helt steile mellom dere? Anerkjenn ovenfor deg selv og ungdommen at dere har problemer.

4. Ikke gjør det alene.

La slektninger og venner som du stoler på vite om dine bekymringer for ungdommen din og lytt til deres tilbakemeldinger og forslag. Inviter andre voksne til å snakke med og tilbringe tid sammen med ungdommen din, og la venner og familie delta i å hjelpe deg. Be venner om å hjelpe til med å holde et øye med ungdommen din, lytte til deg eller hjelpe deg med å få et avbrekk fra alt i noen timer eller dager. Finn måter du og din partner kan støtte og lene dere på hverandrei vanskelige tider.

5. Vær åpen og fleksibel.

Dette betyr ikke at du må gå ut og bli med i en yogaklasse, selv om det kanskje ikke er en dårlig idé. Det betyr å være åpen for nye ideer og måter å hjelpe din ungdom på, og ikke bli stiv i din tenkning om hva man kan gjøre. Ikke begrens din evne til å hjelpe dem i å bevege seg fremover. Det betyr aktivt fokus på ungdommens styrker, og tilby positive tilbakemeldinger og oppmuntring når det er mulig.

6. Tålmodighet i praksis.

Det gamle uttrykket ”tålmodighet er en dyd” har mye gyldighet når det gjelder å oppdra en plaget ungdom. Faktisk er det en nødvendighet. Vær tålmodig med ungdommens problemer, samt med deg selv og din evne til å hjelpe tenåringen med å finne det ut. Vær også tålmodig med tilhelingsprosessen.

7. Vit når du er på bristepunktet.

Du kan bare bøye deg til et visst punkt før du knekker. Vær oppmerksom på tegn til utmattelse fra jobbingen med ungdommen din. Vit når du trenger en pause og ta det. Hvis du er engasjert i en maktkamp med tenåringen din, hev deg over, og la det være når du kjenner at du er på bristepunktet.

Og husk, ungdommer er ikke satt i formen de skal være resten av livet. Med pågående omsorg, omtanke og retning vil de fleste bli bedre og vokse opp til å bli trygge, sunne voksne.