Min sønn på 16 deltok i wildscape-programmet
og endret livet sitt.
En far forteller.
En far forteller
Jeg hadde sett at Wildscape fantes. Begynte å tenke at kanskje dette hadde vært noe for min sønn, med tanke på alle de utfordringene han hadde og tiltak vi hadde prøvd med skole og barnevern.
Ingenting fungerte selv om han var med på å utforme det selv. Når alt kom til alt så hadde han egentlig ikke motivasjon.
Så kom vi til et punkt da han gjorde noe alvorlig, fikk dårlige venner som påvirket han negativ. Jeg begynte å få nok og sa ifra til barnevernet. Institusjon var neste alternativ, men jeg ville at barnevernet skulle prøve Wildscape sitt program først.
Barnevernet hadde hørt om Wildscape og vurderte det. Sønnen min fikk valget mellom programmet og institusjon. Etter å ha møtt Espen i Wildscape, fant han ut at institusjon var et dårlig alternativ og han takket ja til tur. Institusjon hadde han vært på før og det gikk ikke så bra: Der er ungdommen klar over at de bestemmer veldig mye, og de ansatte har ikke så god oversikt over hva ungdommen gjør om kvelden, om natta og når de er ute.
Likevel var sønnen min veldig sikker på at tur ikke var noe for han. Han var negativ til å dra, men samtidig dro han – det verste for han var ikke å ha Snapchat og ikke sitte på internett og ha kontakt med andre.
Tanken på å flytte hjemmefra gjorde at han dro med et håp om en forandring. Han reiste med hetta godt over hodet og med øynene på mobilen. Han dro som en usikker, rebelsk ungdom med en identitetskrise. Ute blant folk hadde han på seg en maske. Far mente han var feig. Han dro, og på turen kom også utfordringen: han ville hjem. Gi seg. Men etter overveininger og diskusjoner med seg selv og personale bestemte han seg for å gjennomføre. Hva var alternativet?
Forandringen
Helt ærlig vet jeg ikke hva som skjedde der ute, men de folkene kan jobben sin. Han har endret totalt på livet sitt.
Jeg husker jeg så forandringen når jeg hentet han på flyplassen. Det var noe med måten han gikk på; han var rakrygget, det var glød i ansiktet, måten han pratet på – han hadde lært nye ord, jeg la merke til det med en gang. Det var en munter og glad gutt som kom tilbake. Han virket mer selvsikker.
Fra den dagen han kom hjem og fram til i dag så har jeg kun sett positive ting. Det har vært et par småskjær i sjøen – men han lagde en framtidsplan som han har fullført!
Hva han lærte i programmet
Programmet er ikke bare terapi. Man får oppleve noe ekte, i tillegg til at man opplever å mestre ting!
Han lærte å ta fornuftige valg, tenke gjennom ting i stedet for å peise på og tro at det første er det beste. Han har lært å tenke på en annen måte, mer voksent, mer rasjonelt. Han lærte å ta ansvar på en annen måte, lærer at man må jobbe for å oppnå noe, man må legge inn en innsats.
På en institusjon trenger de ikke gjøre noe. Med villmarksterapi må man jobbe mer og så får de også den mestringsfølelsen.
Den lille usikre gutten har faktisk blitt mer modig og fått større tro på seg selv. Han fikk til noe han ikke trodde skulle gå så bra. Den følelsen er større enn å vinne en turnering på datamaskinen.
Oppfølging
Det har vært god oppfølging og hyppig kontakt etterpå.
Hvis det er ting man lurer på, forskjellige situasjoner så får man tips og veiledning. Det er gull verdt og kort avstand fra meg som far til Wildscape.
Det er annerledes enn med MST, måtte han ta masse tester og skrive og notere, men det var ikke på samme måte – veiledningen er annerledes og lite dømmende. Vi snakker om andre ting enn livet. Ungdommene møtes på deres arena og ikke ut ifra en test fra USA om hvordan de bør være.
Alle ungdommer er forskjellige og trenger ulik tilnærming
Konklusjon
Wildscape-programmet må være en av de beste tilbudene som finnes. Du lærer så mye – mest å kjenne deg selv.
Jeg er evig takknemlig for at barnevernet tok sjansen og var med på å redde sønnen min som var i ferd med å ødelegge livet sitt. Nå jobber han, og mennesker rundt han ser at han har forandret seg. De har reddet en ungdom så takk til dem, Wildscape og de andre. Jeg anbefaler programmet til alle, også til voksne, for her lærer man seg selv virkelig å kjenne i tillegg til at man får hjelp til å finne og utføre den forandringen man selv ønsker.
(illustrasjonsbilde)
“Jeg husker jeg så forandringen når jeg hentet han på flyplassen. Det var noe med måten han gikk på, blikket - rak i ryggen.”