Utfordringer i ungdomstiden.
Hvordan bli kvitt depresjon
Styggen på ryggen.
Depresjon er det svarte teppet som legger seg over deg. Styggen på ryggen som bare den som har den ser. Den gir en følelse av håpløshet, skaper angst, personlig misnøye og en følelse av desperasjon.
Og selv om ingen vil ha det slik så er det en trist fakta at den har en tendens til å komme tilbake.
Man prøver å få den bort, finne ut hva som er galt og mens man leter og ikke finner svar så tror man til slutt at noe fundamentalt er galt med seg selv. Hvorfor kan ikke jeg være lykkelig? jeg som har alt? Og man skammer seg enda mer for at man ikke «funker».
Depresjon påvirker våre følelser, våre tanker og vår kropp.
Følelser ved depresjon:
Føelser som oppstår når vi føler sorg, nedstemthet og ulykke over tid varierer fra mild til sterk og ulike former for sinne som en reaksjon på dette er vanlig. Spesielt for en del ungdom er irritabilitet vanlig. Når denne nedstemtheten blir sittende i oss som en tilstand kan man være deprimert.
Tanker ved depresjon:
Se for deg følgende:
Du går nedover en kjent gate. Du ser noen du kjenner på den andre siden av gaten. Du smiler og vinker. Personen reagerer ikke. Virker som om den ikke legger merke til deg. Går forbi uten å legge merke til deg.
Hvordan reagerer du på dette?
Hvilke tanker og bilder går igjennom hodet ditt?
Hvilke reaksjoner folk har på dette kan variere veldig der deprimerte ofte tolker dette i verste mening. Hvordan vi føler oss kan ha sammenheng med hvilken historie vi forteller oss selv om hvorfor personen ikke så deg eller responderte.
Å lære seg å utfordre disse tankene er bevist nyttig ved depresjon.
Kroppslige reaksjoner på depresjon:
Å være deprimert påvirker våre kroppsfunksjoner. Energinivå, matvaner og søvn blir ofte dårligere og dette påvirker igjen hvordan vi føler oss og hva vi synes om oss selv.
Veldig mange som lider av depresjon kontakter legen på grunn av diffuse fysiske plager.Alle disse faktorene kan få oss gjennom en «utmattingsspiral» som fører oss til total utmattelse. (ref. professor Marie Osberg, karolinska institutt)
Søvnproblemer, vondter, gledeløshet, lite energi, skyld og skam, nedstemt humør – alt dette gjør oss utmattet.
Jeg prøver å gruble meg ut av problemet
Et av hovedproblemene med en deprimerts tankemåte er et ønske om å ikke være der man er. Man ønsker seg vekk fra den vanskelige følelsen og til en tilstand av «lykke».
Man fokuserer i stor grad på gapet eller avstanden mellom der man er og hvor man burde være.
Dette fører igjen til grubling. Hva er galt med meg? Hvorfor klarer jeg ikke å ta meg sammen? Jeg vil bare ha det bra? Dette er et vanlig forsøk for deprimerte å mestre sin depresjon på. Man jobber med å komme seg bort med grubling. Dessverre fungerer dette dårlig og grublingen slår ofte tilbake ved at man blir enda mer deprimert.
Hva er alternativet til grubling?
Alternativet er å akseptere følelsene som oppstår for det de er. Følelser har vi av en grunn og de er der for å hjelpe oss dersom vi klarer å lytte til dem.
I våre programmer lærer man å kjenne igjen følelser, lytte til de, akseptere de og være i de ved å lære seg å være oppmerksom på de og lære de å kjenne. Ved hjelp av «Mindfullness» og vårt eget stammespråk så lærer våre deltagere å være i sine følelser snarere enn å rømme fra dem.
Naturen kan gi håp når man er deprimert.
“Man fokuserer i stor grad på gapet eller avstanden mellom der man er og hvor man burde være.”