Villmarksterapi i Norge – hva som er, hva som kreves, og hva ungdommene fortjener
De siste femten årene har naturbasert terapi fått økende oppmerksomhet i Norge. Flere aktører har latt seg inspirere av naturens helende kraft, og stadig flere tilbud knyttes til friluftsliv. Det er positivt at naturen trekkes inn i psykisk helsearbeid – men samtidig reiser det et spørsmål som ofte blir oversett:
Hva skal egentlig til for å lykkes – og hvem kan ungdom og kommuner stole på?
Hva som er
Wildscape startet med villmarksterapi i 2008. Siden da har vi gjennomført mer enn 90 ekspedisjoner og over 1000 døgn i felt med ungdom og familier. Det gjør oss til den eneste aktøren i Norden som har holdt et ekspedisjonsbasert villmarksterapitilbud kontinuerlig i drift i så mange år.
I dag finnes også flere initiativer innen friluftsterapi og utendørsterapi. At mange vil bidra, er bra, og det viser at behovet er stort. Samtidig er erfaringen tydelig: mange slike initiativ blir kortvarige. Noen får til en håndfull turer, andre får til prosjekter med rapporter og konferanser, men svært få klarer å etablere en kontinuerlig virksomhet som holder over tid.
Villmarksterapi handler ikke bare om å skape gode øyeblikk på tur – men om å bygge et system som faktisk gir ungdom og familier en varig mulighet til endring.
Det er verdt å merke seg at dette fortsatt er et privat initiativ. Det offentlige har enda ikke klart å etablere et tilsvarende tilbud, nettopp fordi det krever en grad av kontinuitet, utholdenhet og personlig dedikasjon som er vanskelig å få til innenfor tradisjonelle rammer. Wildscape er derfor et supplement til det offentlige – ikke en erstatning – og vi ser på samarbeidet med kommuner, barnevern og NAV som helt avgjørende for at ungdommene skal få den hjelpen de trenger.
Hva som kreves
Villmarksterapi er erfaringsbasert. Det hjelper ikke å ha studert psykologi, pedagogikk eller friluftsliv – resultater skapes først når noen helt grunnleggende forutsetninger er på plass:
Utholdenhet: Endring tar tid. Mange som prøver seg, gir seg etter 8–10 turer. Ungdommene trenger voksne som kan stå løpet ut, år etter år.
Relasjon: Forskning viser at det er relasjonen, ikke metoden, som forklarer mest av endring. Evnen til å skape trygghet og tillit betyr mer enn teknikker.
Praksis: Villmarksterapi er et håndverk. Man blir ikke god av å lese bøker, men av å stå i feltet, møte motstand, feile, reflektere – og prøve igjen.
Veiledning: De som virkelig utvikler seg, er de som søker feedback og arbeider med sine egne blindsoner.
Egen balanse: Den som hjelper må tåle å bære andres smerte uten å knekke selv.
System og struktur: Uten rammer og metodikk for kvalitet, blir selv gode prosjekter kortvarige.
Turene teller
Det er turene som teller. Det er i antall døgn og timer sammen med ungdommene at reelle vendepunkt skjer. Du kan lese om metoder, lage planer og ha gode intensjoner – men det er først når du står ute, dag og natt, i naturen, at endring får fotfeste.
Det er i de lange samtalene på stien, ved bålet eller i teltet at ungdommene åpner seg, og det er der mestringen bygges. Villmarksterapi er derfor et praksisfag. Resultater kommer ikke av teori alene, men av utholdenhet i felt, tur etter tur.
Dette er årsaken til at vi i Wildscape står støtt etter 17 år, mens mange andre initiativ har blitt nettopp blaff – gode på idéstadiet, men uten varig gjennomføring.
Hvordan velge et villmarksterapiprogram
For kommuner, foreldre og ungdom som vurderer ulike tilbud, kan det være vanskelig å vite hvem man kan stole på. Her er noen spørsmål som kan være nyttige:
Har de gjennomført turer med faktiske klienter – ikke bare testturer eller idéer?
Har de referanser fra kommuner, barnevern eller familier?
Har de vist utholdenhet over tid – eller er de helt nye?
Har de et system og en metodikk som holder, også når det blir krevende?
Får de som leder programmet, veiledning og støtte underveis?
Hvis svaret er nei på flere av disse spørsmålene, er risikoen stor for at ungdommene blir sittende igjen med et kortvarig og utrygt tilbud.
Hva ungdommene fortjener
Ungdom som strever, fortjener mer enn tilfeldige prosjekter og kortvarige forsøk. De fortjener voksne som kan stå i stormen med dem – ikke bare når alt går greit, men også når motstanden kommer. De fortjener et tilbud som bygger på erfaring, kvalitet og utholdenhet, ikke bare på entusiasme.
Avslutning
Etter sytten år med villmarksterapi vet vi at dette er et fag du ikke kan lese deg til. Det er å være i det over tid – tur etter tur, år etter år – som gjør deg trygg og kompetent. Ikke bare på turene, men helt fra den første telefonen, via hjembesøk over det ganske land, gjennom alle fasene i programmet og i ledelsen av hele prosessen. Vi blir fortsatt formet, fortsatt utfordret, fortsatt bedre.
Derfor har motivasjonen vår endret seg. Det handler ikke lenger bare om å utvikle oss selv, men om å gi andre muligheten til å gå den samme veien. Ikke gjennom et kurs alene, men gjennom praksis, veiledning og fellesskap.
Det er grunnen til at vi i Wildscape bygger et system rundt lisens og veiledning. Ikke for å stenge noen ute, men for å gi et rammeverk som gjør at de som virkelig vil, kan bli gode – på en måte som er trygg både for dem selv og for ungdommene de skal lede.