Avhengig av dataspill.
For 30 år siden var dataspillene dårlige og man ble lite fristet til å tilbringe masse tid med dem. Vi var heller ute å lekte. Gjorde man noe galt fikk man husarrest. I dag har mange unge konstant selvpåført husarrest.
Dataspillene er i dag så gode at de representerer en parallell virkelighet for mange. Den virkelige verden blir mindre interessant og dataverden blir det riktige.
For ungdommer er dette problematisk da det er i fysisk samspill med andre vi lærer oss sosiale koder som er nyttige senere i livet. Man kommer inn i en vond sirkel der angst og lav selvfølelse i «den virkelige verden» er gjeldene.
Noen flykter inn i dataspillverden fordi emosjonelle problemer, familieproblemer eller andre psykiske vansker er tilstede. Problemene blir ikke mindre av å spille.
Hvorfor blir så mange hekta på spill?
1. Spillene gir mestring
Variert læringseffekt i spillene (vi lærer å bli bedre i det spesifikke spillet)
2. Appelerer til konkurranseinstinktet i oss
Vanskelighetsgrad på brettene eller nivåene.
Noen spill er konstruert slik at vi skal prøve og prøve, andre er lette i begynnelsen for så å få en veldig bratt mestrings kurve underveis.
3. Trigger kjøpsglede
Kjøp av pakker og oppgraderinger. Dette gjør at vi føler at vi skaper noe, bygger noe, som er veldig attraktivt for mange.
4. Det er en opplevelse og gir spenning
Utrolig grafikk og lyd (det er en opplevelse)
Mange har monsterPC’er som gjør at den virkelige verden blir kjedelig og tom
5. Reflekser
Vi føler og tror vi trener opp refleksene selv om forskning viser at dataspill gjør veldig lite med den kognitive funksjon, altså at vi tror vi blir mer skjerpet.
6. Sosial arena
(for mange har man «venner» på nettet som man snakker med. Fåtall møter disse vennene face til face. Det gjør selvsagt at man blir dårligere på æ møte mennesker og få venner i det virkelige liv.
Hvorfor dataspill er morsomt (og alt annet er kjedelig)
Spillene er laget av to grunner. De skal underholde og de som lager de skal tjene penger.. Mange har glede av å spille en time eller to, både som avkobling og at man blir mer konsentrert. (gjør man det sammen men andre barn som er fysisk tilstede i samme rom kan jo dette være sosialt)
Forskjellige typer spill
Det finnes forskjellige typer spill som påvirker hjernen vår forskjellig. Man kan resonere seg fram til skytespill og de av den mer skumle typen er mindre positiv en for eksempel et fotballspill. Det understøttes av forskning.
Tips #1: Erstatt skytespill med andre vennligere spill og se på aldersgrensen.
Avhengighet.
Hvor går grensen mellom å være spilleavhengig og bare en «bruker». Sunn fornuft og praktisk sans er her viktig. Noen hevder at all avhengighet er lik og følger man den teorien kan man sammenligne spillavhengighet med alkoholavhengighet. Altså; 1 glass vin er greit, men må man ha to flasker om dagen har man et problem.
Spiller man mange timer om dagen kan man være avhengig.
Tips #2: Før en spillelogg! Type spill og hvor mye man spiller gir en status på hvor mye tid man FAKTISK bruker. Spiller man så mye at det tar store deler av ens liv er det på tide å ta grep.
“Visste du at i 2018 så ble dataspill-avhengighet klassifisert som en psykisk lidelse?”
Hva går man glipp av?
Problemet men å sitte alene å spille destruktive skytespill eller sterkt avhengighetsskapende rolle og fantasi spill (beklager det å ha online kontakt er ikke å være sosial) er at man går glipp av viktig læring på andre arenaer.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i stedet!
De er nok det tydeligste tegnet på at spillingen har gått for langt. Hvis man ikke kan «gjøre noe annet enn å spille» er det på tide å lære seg det.
Det er her «magien» skjer. Når man kommer over «kjede seg» grensen så starter man å gjøre ting som kroppen og hjernen blir glade for.
Tips 3: Ha en spillefri uke.
En enkelt test på å finne ut hva man går glipp av er en spillefriuke. Hvis man da er men venner, familie, er ute og finner på ting som en kino eller kafebesøk så er den sosiale læringen langt viktigere enn den man får i et spill.
Tips nr 4: Reflekter over hvilke positive alternativer som finnes framfor dataspill.
Det er alternativer som er langt bedre for vår psykiske helse og det er nettopp de man bør ta tak i. Dersom man møte masse motstand hos barnet/ ungdommen på dette så ikke gi opp. Foreldrerollen er ikke en popularitetskonkurranse. Stå på o g stå idet. (Les våe tips til hvordan håndtere en problematisk ungdomstid HER)
Tips nr 5: Utforsk naturen som et alternativ til dataspillverden.
I våre programmer har man en teknologifri sone der det er det menneskelige og sosiale som teller.
