Kan man bare velge å forandre seg? 

SLUTT Å RUS DEG. SLUTT Å SPILL FOR MYE. BEGYNNE Å GÅ PÅ SKOLEN. TA DEG SAMMEN. ER DET SÅ ENKELT?

I møte med unge mennesker som har det vanskelig og foreldre som prøver å hjelpe så er det flere holdninger til den enkelte som lider som finnes.  Oppfatninger om hvordan den andre er kan vi ofte ikke vite med sikkerhet. «han er manipulerende» «hun gjør dette for å straffe oss»

«hun kan for det selv», «han må også kunne ta seg sammen»

Vår erfaring er at slike utsagn ofte er mangelen på å si noe konkret som kan hjelpe, eller en reaksjon på at man er frustrert over situasjonen eller vedkommende. 

I Norsk Mestring har vi en grunnholdning som er nyttig også for andre kan gjøre arbeidet med unge som sliter mer virkningsfullt.

NÅR ER AVHENGIGHET ET PROBLEM?

Når det blir for mye av det gode og man gjør det for lenge eller til feil tidspunkt er adferden et problem. Man sjekker feks telefonen når man spiser middag, etter man har lagt seg og det første man gjør når man står opp.

Man mister normal utvikling som jobb, utdanning, bo for seg selv, holde på en kjæreste og et godt forhold til familen om det er mulig fordi man spiller for mye data, fester for mye og ruser seg på det meste.  Vi klarer ikke å kjenne på våre egne vanskelige følelser, vår emosjonelle motstand, og som et forsøk på å mestre de ønsker vi å fjerne den vonde følelsen.  Problemet står fortsatt uløst men avhengigheten gir oss en illusjon om at problemet er borte.

ER EN DESTRUKTIV LIVSFØRSEL NOE MAN VELGER SELV?

PSYKISKE VANSKER OG AVHENGIGHET SOM ET MORALSK PROBLEM.

Denne tilnærmingen har et grunnsyn på at «man velger sin egen lidelse». Rusmisbrukere kan «velge» å slutte å ruse seg. Velge familien framfor rus og destruktiv adferd.

Problemet med denne tilnærmingen er at man har ingen konkret steg for steg tilnærming til den enkelte. «Skjerpe seg» eller «ta seg sammen» sammen er sjelden nok. 

Denne løsningen er enkel å komme med for frustrerte foreldre men tilnærmet umulig å gjennomføre for den som skal utføre.  Har man visst at man bare kan ta seg sammen har vi hatt få med vansker i dag. 

Sannheten er ofte mer kompleks og mer krevende.

AVHENGIGHET SOM EN SYKDOM.

Denne tilnærmingen mener vi også er problematisk selv om den gir håp fordi en sykdom er noe som kan kureres. Problemet med sykdomstilnærmingen er at for en som er avhengig så kan man ikke dra på sykehuset, ta en test, lokalisere årsaken til problemet for så å finne en kur. (slik man kan med kreft eller et bakterie).

Vi har ingen tester for avhengighet. Problemet er for abstrakt. Man trenger derfor en tilnærming som er fler dimensjonal, individuell og med fokus på mønster og årsaker. 

PSYKISKE VANSKER OG AVHENGIGHET ER SUMMEN AV MANGE DELER SOM RESULTERER I ETT ELLER FLERE SAMMENSATTE PROBLEM.

Ingen velger å ha det vondt 100 % bevisst. Det ligger ikke i vår natur. Derfor er forskjellige vansker summen av påvirkning fra vi var små, biologiske behov, fastlåste tankemønster og et uhensiktsmessig forhold til tanker, følelser samt ytre stimuli for de som er avhengige.

Hos Norsk Mestring foretar vi analyser for å finne disse mønstrene, oppdage de sammen med våre deltagere og foreldre, samt gi verktøy som kan gi våre deltagere og foreldre styrke og mot til å foreta en trinnvis tilnærming til sitt problem.