Fritt oversatt fra boken «an open heart» av Dalai Lama

«jeg tror at alle mennesker har et medfødt ønske for lykke og vil unngå lidelse. Jeg tror også at selve meningen med livet er å oppleve lykke og glede. Om vi er rik eller fattig, utdannet eller uutdannet, svart eller hvit, fra øst eller vest, så er vårt potensiale likt. Vi er alle like, mentalt og emosjonelt. Selv om noen av oss har større neser og fargen på huden varierer noe, så er vi fysisk praktisk talt det samme. Forskjellene er små.  Våre mentale og emosjonelle likheter er det som er viktig.

Vi deler vanskelige følelser og vi deler de positive følelser som gir oss indre styrke og ro. Jeg tror derfor det er viktig for oss å bli klar over vårt potensial og la dette inspirere oss»

Å ønske andre vel

Forskning viser at å trene opp en mental styrke som gir oss overskudd til å bry oss om andre er bra for oss. Det får oss til å føle oss bedre selv om vi har det vondt selv. Et smil, ta inn over oss andres smerte og lytte for å prøve å forstå er alle måter å vise medfølelse på.

Ved å bry seg om andre får man en varm og god følelse inne i seg.

«visste du at det å se andre gjøre en bra ting for andre mennesker er noe som gjør at vi automatisk får en gledesfølelse inni oss? « 

Enda bedre er å prøve å utføre en slik handling selv.

Empati hos ungdom:

«Empati er evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv».Empati kan man best utvise ved å føle et ansvar for andres smerte. Et ansvar for at man ønsker å bidra til å ta denne bort.

Mange ungdommer har sterk empati for voksne som har det vanskelig. Dette er en naturlig respons fordi vi mennesker har denne egenskapen innebygd i oss. Selv om dette er bra kan det ofte medføre store problemer for ungdommen og gå utover ens egen psykiske helse. SELVMEDFØLELSE kan her være en buffer mot dette.

Hvordan balansere for snill for streng?

Ved «å bruke hjertet» betyr det også at man er ærlig mot den man ønsker å hjelpe. Selv om det av og til kan gjøre vondt er ærlighet ofte veien til å se seg selv med sine mangler og sterke sider bedre.Forskjellige følelser kan og dukke opp i det man skal hjelpe sånn som sinne og skyld. Det kan derfor være lurt å rydde dette av banen om man klarer.

Ofte klarer man ikke å skille mellom MORAL og ADFERD noe som skaper vanskeligheter når man skal prøve å hjelpe noen.

Medfølelse som en motgift mot sinne og hat.

Mange som har blitt gjort en urett føler sinne og hat. Dette er naturlig og spesielt for unge er det viktig å snakke om dette.Sinne og hat kan over tid ødelegge for vår psykiske helsetilstand.De som har gjort oss vondt er også mennesker med begrensinger og utfordringer og det å ønske disse vel vil gjøre at eget sinne og hat blir mindre noe som igjen fører til at man får det bedre. Meditasjon og mindfullness er gode verktøy for dette. 

Tilgivelse overfor de som har gjort en urett er bra for en selv, samtidig som man i slike situasjoner også må huske å hevde seg selv på en positiv måte. 

Bruk hjertet og ikke hodet.

Utrykk rundt at vi «føler det i hjertet», «fikk en støkk i hjertet» er veldig vanlig i språket vårt. Men kan vi føle med hjertet? Vitenskapen er faktisk ikke helt sikker.

Uansett så er det å bruke hjertet eller språk rundt dette en fin pekepinn på om vi klarer å vise medfølelse. Ønske at andre skal ha det bra.  I våre program lærer vi å snakke med hjertet og lytte med hjertet på urfolks vis. Øvelser som trener opp vår mentale evne til å vise medfølelse.

«Den beste gleden man kan ha, er å gjøre andre glad»

For å virkelig kunne hjelpe andre må man først hjelpe seg selv. Å hjelpe andre krever mental styrke. -Veien til dette går blant annet gjennom økt selvmedfølelse for seg selv. 

Anbefalt litteratur:

Bøker av Dalai lama – « an open heart» practicing compassion in everyday life

John Kabat Zinn – mindfullness.