Denne bokomtalen er skrevet av en rektor og skoleleder med en sterk interesse for naturen som læringsarena. Han leste Villmarksterapi med pedagogiske øyne og forventet tips han kunne bruke i samtaler med andre. Her deler vi bokomtalen hans.
Bokomtale av en rektor og skoleleder
Hvorfor villmarksterapi
Min bakgrunn er rektor og skoleleder […], men også med en dyp interesse for natur og villmark. Dette gjorde meg nysgjerrig på bokens tittel og innhold, samt hva denne boka ville gi meg. I min yrkesprofesjon er jeg levende opptatt av å finne en kobling mellom skole og bruk av naturen som klasserom, rett og slett naturen som læringsarena.
Jeg leste boka med et åpent sinn, men likevel med håp om en dypere forståelse for fagfeltet villmarksterapi. Bevisst eller ubevisst ble nok boken likevel lest med pedagogiske øyne.
Om boka "Villmarksterapi"
Boka til Espen Holmgren, "Villmarksterapi" fanget altså min interesse allerede i tittelen. Du skal vite litt om villmark, du skal vite litt om terapi for å kunne bruke denne tittelen på en bok.
Og for å parkere akkurat det - JA! Espen vet hva han snakker om, Espen bruker en kunnskap om mennesker, villmarka og ledelse som treffer sin målgruppe. Med sin samiske bakgrunn og terapeutiske øyne, så skinner det også gjennom en dyp kunnskap om mennesket, kultur, tradisjoner og et møte med naturen som utøves med stor respekt og ydmykhet.
Boka er en reise inn i naturen og menneskets indre der Espen tar med seg unge mennesker med ulike utfordringer ut i naturen. Dette er ungdommer med hver sin historie og bagasje, en historie som har vært en tung byrde for den enkelte. Her hadde jeg som leser store forventninger til at forfatteren ville dele tips og triks for hvordan den sårbare, men verdifulle samtalen skulle se ut, tips jeg som pedagog kunne ta med meg videre. Dette fikk jeg aldri... Ikke fordi at forfatteren ikke ville dele, ikke fordi forfatteren var utydelig. Heller ikke fordi disse praksiseksemplene ikke holdt mål. For det forfatteren heller gjør, det er å skape en "irriterende undring - Hva skjedde nå". Han gjør noe med ungdommer som har blitt mer og mer en mangelvare i møte mellom mennesker, et møte der det er greit å stille spørsmålet; Hva er din historie? Svaret han får og gir her blir stort sett alltid møtt med det samme; Jeg ser deg, jeg hører deg, jeg utfordrer deg - han møter mennesket som medmenneske. Ikke som terapeut, ikke som ex. forsvarsmann, men som menneske. Han bruker i stor grad emosjonell ledelse som redskap. Et redskap som sees på som uvurderlig og nødvendig i møtet mellom mennesker.
Kort oppsummert om denne tilnærmingen - Takk for at du setter ord og handling på det som medmenneske! Derfor lykkes du.
Boka har brukt et lettlest og forståelig språk der du plutselig selv føler at du sitter rundt leirbålet med disse ungdommene og Espen. I skoleverden ligner dette på det vi ofte kaller for "praksisfortellinger fra felten". Boka gir like mange spørsmål som svar, boka får deg til å tenke - alt ikledd om hverdagshistorier fra ungdommer som trengte hjelp på sitt mest sårbare.
Boka anbefales til alle som vil vite og lære noe om det grunnleggende i mennesket - mennesket som søker mening og trygghet, men også som søker seg tilbake til seg selv - fri fra ytre påvirkninger.
Rektor / skoleleder
Fra Wildscape