WILDSCAPEHistorien →

Fra Masterclass
til felt

Håkon Vang Aas og Liv Olesen

De kom med mye erfaring fra livet ute. I Wildscape ønsket de å lære mer om menneskene de kunne møte der.

Mye erfaring å bygge på

Håkon Vang Aas hadde allerede lang erfaring fra felt, ledelse, ungdom og undervisning. Han hadde gått Norge på langs, overvintret i Canada, gjennomført befalsskole i Hæren og ledet andre både i Forsvaret og som guide. Å ta ansvar ute var kjent terreng. I Wildscape ønsket han å forstå mer av menneskene han skulle møte, og hvordan feltkompetansen kunne brukes i villmarksterapi.

For Liv Olesen hadde naturen vært en del av hverdagen helt fra oppveksten i Canada, langt fra nærmeste vei. Hun kom med en sterk fortrolighet med villmarksliv: å lese forholdene, forberede seg og ta vare på mennesker ute. Med denne erfaringen fulgte en egen ro og et annet perspektiv på feltarbeidet.

Begge tok Wildscape Villmarksterapi Masterclass for å lære mer om mennesker og arbeidsformen. Kurset ga dem et faglig utgangspunkt å bygge videre på, sammen med erfaringen de allerede hadde.

Liv Olesen i en rolig feltsituasjon i skogen.

Møt Liv

Fra feltarbeid til faglig tyngde – bli bedre kjent med Liv og veien hennes i Wildscape.

Se historien på InstagramKommer snart
Håkon Vang Aas ute i vinterlandskap.

Møt Håkon

Fra villmarksliv og Canada til arbeidet med ungdom – bli bedre kjent med Håkon.

Se historien på InstagramKommer snart

Fra forberedelse til felt

For Håkon fortsatte læringen i forberedende samtaler og praktisk trening før den første turen. Åpne spørsmål, gruppesamtaler, kano og sikkerhet var deler av forberedelsene. Det menneskelige og det praktiske måtte utvikles sammen.

Han har nå erfaring både med vinter- og sommerprogram, samt hjemmebesøk og oppfølging. Gjennom observasjon, veiledning og egne oppgaver fikk han gradvis mer ansvar. Etter turene ga debrief rom for å gå tilbake til situasjoner, få tilbakemeldinger og forstå mer av egne reaksjoner som hjelper.

I Wildscape-arbeidet tok Liv med seg sin brede felterfaring inn i et arbeid der hun også skulle lære av erfarne utøvere. Ro, respekt og evnen til å lytte fikk betydning i møtene underveis. Det var plass til både humor og stillhet, samtidig som omsorg kunne kreve ærlighet og tydelige rammer.

Å lære mens man er sammen

Når man deler dager ute, blir det mulig å forstå ungdommen på flere måter enn i en kort samtale. Relasjonen bygges også når man lager mat, ordner leir eller finner en løsning sammen. Felles aktivitet kan åpne for en samtale; andre ganger er det nok å være til stede uten å overta.

For Håkon og Liv ble dette en del av læringen: å finne balansen mellom støtte og utfordring, og være oppmerksom på timing. Når er det riktig å stille et spørsmål? Når trengs en pause, en praktisk oppgave eller litt mer tid? Motstand og ambivalens må møtes med både tålmodighet og tydelighet.

Den voksnes egen ro betyr noe. Når utstyret og oppgavene er under kontroll, blir det mer overskudd til å legge merke til andre. Gruppen kan også være en ressurs, med ulike perspektiver og muligheter for å hjelpe hverandre. Tydelige rammer gir støtte, samtidig som det må være rom for å tilpasse seg det som skjer.

Veiledning og debrief knytter erfaringene til faglig forståelse. Der kan man undersøke egne mønstre som hjelper, se en situasjon på nytt og ta med seg læringen til neste møte.

Et arbeid som fortsetter

Håkon og Liv viser to ulike veier inn i Wildscapes feltarbeid. Begge begynte med mye kompetanse og et ønske om å lære mer. Masterclass, forberedelser, erfaring i felt og veiledning ble deler av en utvikling som skjer over tid.

Blikket må også rettes mot hverdagen etter turen. Det ungdommen erfarer ute, trenger å bearbeides og knyttes til livet hjemme. Derfor hører oppsummering og refleksjon med til arbeidet.

For den som senere ønsker å bli vurdert for felt eller praksis i Wildscape, er Masterclass det første nødvendige steget. Feltmuligheter vurderes individuelt. Kurset gir ingen garanti for praksisplass, feltrolle, jobb eller betalt oppdrag.

Flere bilder på Instagram →